Sitatrett
Sitatretten er et unntak fra opphavsmannens enerett
til å gjengi hele eller deler av sitt åndsverk.
Det vanligste er sitater fra en tekst, for eksempel en
artikkel eller bok, men sitater fra andre verk kan også
tenkes. Med «å sitere» mener man å gjengi deler av
teksten mer eller mindre ordrett. Dette i motsetning
til å henvise eller referere til det andre har skrevet,
noe man står fritt til å gjøre uavhengig av opphavsretten.
Etter loven (åndsverkloven § 22) kan man sitere i samsvar
med «god skikk» og så langt formålet tilsier det. Grunnregelen
er at man må ha et formål med sitatet, f.eks. å underbygge,
illustrere eller eksemplifisere noe man omtaler som et tema på
sin nettside. Et sitat skal derfor ikke stå alene, men inngå i en
større sammenheng der den som bruker sitatet også har
bidratt med eget innhold.
Man kan ikke ta inn frittstående gjengivelser av andres tekster,
f.eks. fordi man synes det «passer godt» eller er med på å gi
nettstedet en fin profil. Bruk av sitater i markedsføringsøyemed,
f.eks. på et nettsted som selger produkter,
tilbyr katalogtjenester e.l. vil ikke være tillatt.
Sitatretten vil sjelden strekke seg så langt som til å gjengi
en annens verk i sin helhet. Normalt er det bare relativt
korte utdrag som faller inn under sitatretten. Regelen er at
man kan gjengi så store deler av teksten eller verket som
er nødvendig for at formålet med sitatet skal nås, men ikke
mer. Skal man f.eks. anmelde en bok, kan man gjengi
korte utdrag av boken som illustrerer det man vil fremheve
i anmeldelsen. Noen fast regel for hvor mye man kan sitere
finnes imidlertid ikke. Her er det en del misoppfatninger blant folk.
Å bruke sitatretten som grunnlag for å gjengi bilder eller
grafiske illustrasjoner er sjelden akseptabelt. Musikksitater
er spesielt omdiskutert og man bør her utvise særlig varsomhet.
På nettet ser man at utsnitt fra andres nyhetsartikler e.l. brukes
i forbindelse med pekerfunksjoner til disse sidene. Der dette har
foregått i et visst omfang uten at det har skapt reaksjoner, vil
man kunne si at det foreligger en stilltiende avtale eller en
bransjepraksis som tillater det, selv om det ligger på siden av
området for sitatretten. Her går det dessuten en grense mot
det som bare vil være en omtale av faktiske omstendigheter,
og ikke en gjengivelse av et verk.
Ved bruk av sitater plikter man normalt å oppgi kilden til sitatet.
Ulovlig bruk av materiale
Bruk av materiale fra andres nettsider uten tillatelse
vil kunne være ulovlig. Det kan være snakk om ulovlig
kopiering av materiale som er beskyttet av åndsverksloven,
ulovlig bruk av andres varemerker eller design, eller brudd
på bestemmelser i markedsføringsloven. Det kan imidlertid
også tenkes at bruken ligger innenfor grensene for hva
som er lovlig. Det kan derfor være grunn til først å få vurdert
om bruken er lovlig eller ulovlig. Går man til advokat vil en
slik vurdering som regel kunne skje rimelig raskt.
Hvis man konkluderer med at bruken er ulovlig vil neste skritt være
å kreve bruken stanset. Dersom advokat er kontaktet vil advokaten
gjerne starte opp med å skrive til den som har tatt materialet i bruk.
Hvis dette ikke gir resultater kan det bli aktuelt å gå rettens vei.
Et vanlig søksmål vil ofte være en tidkrevende prosess.
Et alternativ kan være å be om en såkalt midlertidig forføyning.
Midlertidig forføyning er, som navnet indikerer, en midlertidig avgjørelse,
i dette tilfellet om å stanse bruken. Saken avgjøres ikke endelig
ved en midlertidig forføyning, men i situasjoner der man har behov
for å handle raskt kan det være et velegnet middel. Ofte vil saken
også finne en permanent løsning hvis en forføyning først er oppnådd.
Man kan tenke seg situasjoner der man uten å kunne bevise det
mistenker at det foreligger en ulovlig bruk. Et eksempel kan være et
konkurrerende selskap som tilbyr en tjeneste med data man tror er
kopiert fra ens eget nettsted. Da kan det være behov for å
innhente bevis, for eksempel ved å beslaglegge data i dette
selskapets dataanlegg. Det finnes lovbestemmelser som kan
gi grunnlag for en slik bevisinnhenting. Også her blir
fremgangsmåten å gå til retten for å få tillatelse til bevissikring.
Også i andre tilfeller kan det være viktig å sikre bevis før man gjør
noen utspill overfor den andre parten, for eksempel ved å ta utskrifter
av nettsidene. Bevissikring er særlig viktig dersom det kan
være aktuelt å kreve erstatning for den ulovlige bruken. En part som
blir anklaget for ulovlig kopiering kan i mange tilfeller reagere
med å forsøke å slette bevisene.
